Bokmålsordboka
feltmarsjall, feltmarskalk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en feltmarsjall | feltmarsjallen | feltmarsjaller | feltmarsjallene |
| en feltmarskalk | feltmarskalken | feltmarskalker | feltmarskalkene |
Opphav
etter tyskBetydning og bruk
om utenlandske forhold: høyeste militære grad